Jeg vil slippe alt.. Slippe alt jeg holder..

Jeg vil ha en pause, en pause i fra alt..men samtidig har jeg ingenting å ta pause fra.. Eller..kan man ta pause fra et liv som er satt på pause?

Hvorfor føles alt så tungt ut når jeg gjør absolutt ingenting?

Jeg vil mestre, men jeg mestrer jo ikke en gang å slippe alt.. Og jeg mestrer i hvertfall ikke å gjøre noe, måtte gjøre noe, skulle ha gjort noe..

Hvorfor skal alt bli så feil uansett..

jeg ønsker meg en pause, et øyeblikk av noe som bare føles rett…