tanker...

Til min kjære mamma,
det er noe jeg vil si.
Men først la deg få vite
at nå føler jeg meg fri.

Den dagen jeg dro fra deg,
da mitt liv var over der,
tok Gud meg mildt i armene,
og jeg fikk starte livet her.

Han så på meg og hvisket:
"Velkommen, lille venn,
jeg har savnet deg så mye,
det er godt å ha deg her igjen!

Og mamma'n din, min lille,
hun får komme hit en gang.
Hun får holde barnet sitt,
og høre englers sang."

Så hør da mamma, kjære,
når det blir natt og kveld,
så er jo Gud og jeg der,
for vi passer på deg selv.

Og når du tenker på meg
og alt det som har skjedd,
så vet jeg du vil gråte,
men ikke vær så redd.

For tårer, mamma kjære,
gjør smerten mindre hard.
Og husk at blomstene vil vokse best
først når det regnet har.

Skulle ønske at jeg kunne
fortelle veiene som du skal gå,
men det kan jeg ikke, mamma -
for du kan ikke forstå.

Men én ting vil jeg si deg,
selv om det er vanskelig å tro:
Jeg er nærmere deg, mamma -
nå, enn før jeg dro.